Hull i vei og lommebok?

Si tallet 800 milliarder å se om du klarer å forestille deg noe som er så stort, under normale omstendigheter er dette ganske vanskelig, men nå har manifestasjonen på dette kommet. Dette er nemlig den samlede kostnaden på å få infrastrukturen her i landet opp på akseptabelt nivå etter årevis med parlamentarisk kiv og slendrian. Regnestykket som ble presentert blir enda mer absurd når jeg tenker på at jeg akkurat har lagt inn en giro til forfall i nettbanken, nærmere bestemt kroner 2790 i veiavgift. Nei, det blir ikke absurd, det blir bare for dumt; veiavgift skulle bety en fastsatt avgift å betale for å ferdes på norske veier – og veiene våre, vel kun Albania kan skilte med et enda mer råttent veinett. Hvor går avgiftspengene? Tydeligvis ikke til anstendige veier, de veiene som er av en viss standard er belagt med bompenger så det jeg betaler for å ferdes på veier i fedrelandet går med andre ord ikke til veier. Jeg har bil, jeg er med andre ord en melkeku for staten, ja vi skal tvinges over til kollektivtransport, men hvilken? Jernbanesystemet har i år 2010 havnet på bunnlinja når det gjelder punktlighet, pålitelighet og troverdighet for denne formen for kollektivtrafikk. Snøen kom, dermed var kaoset i gang, rettere sagt det allerede eksisterende kaoset knyttet til elendig infrastruktur og slitte togsett ble forsterket. Løsningen på denne problematikken skal løses snarlig, ja det har vi blitt lovet over generasjoner, men hvordan har ingen sagt noe opp. Nå har man derimot sett lyset i tunellen (i ordets rette forstand), det skal satses på høyhastighetstog mellom de store byene. Ikke noe galt i det, men de landene som kan skilte med den slags har også et eksisterende ordinært jernbanenett i tillegg, altså et system som er blitt vedlikehold over tid (les igjen; vedlikeholdt over tid). Det å snakke om å bygge høyhastighetstog i Norge når situasjonen er som den er ikke annet enn et lyskespark til de som dag etter dag venter på at toget skal komme, alternativt nok et luftslott som ender med en utredning til 50 millioner. Skal ikke oljepengene brukes til investeringer til fremtidige generasjoner? Hva med å begynne å ruste opp fedrelandet slik at ikke de fremtidige generasjoner må leve med et etterslep, som kanskje om 20 år er fordoblet og dermed heller måtte bruke oppsparingene sine på en total renovering? For å sette dette i et historisk perspektiv; da Norge var et av verdens fattigste land ble det bygget jernbane og veier, og i 1969 landet mennesket på månen, men i 2010 er det altså vanskelig å belage seg på jernbanen. Så får jeg belage meg på fortsatt å avgiftene stiger i takt med at veistandarden synker.

Likestilling?

UTSLETT MENNESKEHETEN?

Årets kvinnedag er over, og jeg som mann gjør meg nok en gang opp tanker om hva denne likestillingen egentlig går ut på. I bunn og grunn burde dette ligge i sakens navn nemlig at man i så liten grad som mulig ser på kjønn, og heller på kvalifikasjoner ved ansettelser og andre forhold. Det er kanskje å stikke hånda inn i et vepsebol å stille seg spørsmål om denne idealstatusen i det hele tatt er eksisterende eller om det nå har kommet dit at det er mannen som er den store taperen i vårt postmoderne samfunn, altså en likestillingspendel som en stund har sving i riktig retning, men nå har gjort et snodig hopp og er i ferd med å treffe det som er av menn midt i et sted som kan definere oss menn, som nettopp menn.

Dette er vepsebol nummer en; det skal etter sigende ikke finnes biologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Den som fant på dette var nok ikke den skarpeste kniven i skuffen, men akk så politisk korrekt (pussig så ofte akkurat det sammenfaller). Dette er et argument for å få flere kvinner over i tradisjonelle mannsetater som politi og militærvesen. I bunn og grunn greit, men det er noe som skurrer. På den ene siden snakkes om det om at kvinner kan gjøre akkurat det samme som menn, og det burde vel kunne tilsi at to kandidater av hvert sitt kjønn burde møte eksakt de samme opptakskravene. Da slår feminismen inn; kvinner har lavere prosent muskelmasse enn menn, og dermed må de selvsagt ha lavere fysiske opptakskrav. Et videre argument er jo det at kvinner har noe å tilføre mannsbastioner, bl.a. mer følelser – altså en ønsket medfødt egenskap. Vi vet samtidig med at unge menn taper alle statistikker, for hver mannsbastion kvinner inntar likestilles ikke kjønnene, derimot settes mennene tilbake.

Så var det mannen da, ja vi som i følge feministene er rota til alt ondt, og som etter sigende setter våre kvinner tilbake i tid, særlig når det kommer til familiesituasjonen. Som vordende far tar jeg midt ansvar som en glede, men jeg ber også om friheten fra venstrevridd intervensjon i privatlivets sfære. Det er nå engang slik at det er kvinner som føder barn – en prestasjon av dimensjoner som ikke kan beskrives , men skal en tro de mest militante feministene så bør denne reaksjonære prosessen snarest avsluttes. Kvinner har født barn i alle år, det er derfor vi er her. Dette burde gått den mest misantrope nihilist rett i hjerterota, ja en mer politisk korrekt måte å utslette menneskeheten finnes ikke. Hva er det som er galt om en familie bestemmer seg for å organisere hverdagen sin på en måte akkurat den finner harmonisk? Er etoset i det postmoderne samfunnet at kvinnen skal ut i jobb så fort som mulig, for ellers er hun en taper?

Taperen i dagens samfunn er som sagt mannen, ja jeg skal selvsagt følge opp barna og ta ut den pappapermisjonen jeg har krav på – med glede. Jeg forventer da at også samfunnet følger opp med tilsvarende rigide likestillingsbestemmelser som de som er i kvinnens favør, kanskje det mest banale, men også mest beskrivende over situasjonen: jeg krever lovpålagt stellebord i herregarderoben i svømmehallen. Kanskje de sinte damene kan finne årsaken til at menn topper negative statistikker som rus, selvmord og frafall fra videregående skole og arbeidsliv, biologisk betinget eller vi har fått en generasjon unge menn som føler seg fremmedgjorte i et samfunn som blir stadig mer feminisert? Sagt på en annen måte, dersom en mann vil jobbe med et manuelt yrke er han en taper, dersom en kvinne velger samme yrke er hun banebrytende, eller en mann som drar på jakt er en hillbilly, mens en dame er en pioner.

En kan spørre seg hva det neste blir, forslag om lovpålagt kjønnsdeling av dekkskift på bilen? Enhver norsk borger kan uavhengig av kjønn foreta valg her i landet, og om to personer velger å stifte familie må de få lov til det – uten at mannen stemples som en undertrykker, og uten at kvinnen stemples som en taper siden hun angivelig ikke får gjort karriere, selv om hun trives med det.

Den europeiske føderasjon?

I går 19.november 2009 valgte EU sin president og sin utenriksminister, rett nok har disse postene fått andre navn, men i realpolitikkens navn kan en vel si at et system med nå eget overhode (en ukjent belgier, unnskyld jeg mener flamlender, nei forresten han defineres som belgier), egen mynt (euroen som ingen egentlig ikke ville ha) og en utenriksminister så er alle de tre funksjonene som kjennetegner en stat på plass.
EU er som jeg har skrevet tidligere en bløff, en bløff tuftet på de fire friheter, Frankrikes stormannsgalskap og Tysklands dårlige samvittighet. I utgangspunktet skulle EU innført sin egen grunnlov, med egne helligdager (beklager, i Europa skal ikke noe være hellig for det kan virke støtende, jeg mener festdager), egen nasjonalsang og selvsagt flagget, men av naturlige årsaker ble denne grunnloven stemt ned i de to landene som hadde folkeavstemninger nemlig Frankrike og Nederland. Punktene med nasjonalsang og flagg kjenner vi igjen som nasjonsbygging, "noen" har nemlig en klar agenda om å bygge opp en europeisk identitet, og dermed bane veien for en pan-europeisk føderasjon. Nå er det en gang slik at nasjonsbygging er et folkelig fenomen, og jeg tror eks ikke de europeiske landslagene i golf og kunstløp maner til samhold innad i Europa hos arbeidsledige tyskere. Ei heller er vel den sangen som Merkel og co skåler i sjampanie i hver gang de møtes i Brüssel er den som appellerer mest til innbyggere som gjerne vil se sine statsledere gjøre noe i hjemlandet fremfor å hestehandle innad i EU.
Da grunnloven ble forkastet ble det utviklet en ny traktat, nemlig den såkalte Lisboatraktaten. Siden dette var en traktat bestemte en del toppledere seg i EU for at dette ikke var noe for menigmann, og dermed kunne fremtiden til de europeiske statene avgjøres av maktsyke parlamentarikere. Forøvrig ser jeg med en viss ironi fram til at EU nå skal koordinere sin utenrikspolitikk siden den etablerte utenrikspolitikken hos de største EU-landene er å pleie forholdene til sine tidligere kolonier.
Nasjonalstater med folkestyre ser ut til å ble et underordnet poeng hos det vi nå kan se konturene av som en pan-europeisk føderasjon

Politisk synonymordliste

Stortingsvalget 2009 står for døren, og de politiske partiene forsøker å overgå hverandre i et forsøk på å få akkurat min stemme for å sikre de nødvendige mandater. Ja det er faktisk ikke måte på hva de forsøker å overby hverandre med, men en ting er hva som sies/ skrives en annen ting er selvsagt hva de mener i praksis og ikke minst hvilke følger det får for meg og det. Et eksempel er ”høyhastighetsjernbane mellom storbyene”, dette kan ved første øyekast se ut som jernbane som går fort. I virkeligheten betyr dette at jernbanenettet over en årrekke har blitt forsømt og har forfalt slik at det ikke er mulig å belage seg på jernbanen i det daglige, ei heller at det kommer til å bli satset nevneverdig på det heller. Med andre ord; der de romerske senatorer lovet folket brød og sirkus for å avlede oppmerksomheten fra virkeligheten, bruker dagens politikere høyhastighetsjernbane for å ikke innrømme at det ikke kommer til å skje så mange forbedringer med NSB i de kommende år. Se for øvrig luftslott. En nærliggende problemstilling for oss som har innsett at overnevnte ikke er et alternativ nemlig veier og privatbilisme. Et synonym for dette kan en finne oss spesielt interesserte under ”Djevelens verk”. Med dette i bakhodet er det noen som kan stemme inn politikere som derimot tolker ”bil og vei” som ”melkeku”. Bil; må ha det – bare må ha det (fritt etter en Tinereklame) betyr at de av oss som sitter bak rattet fordi vi må, kan gjerne måtte betale fire-fem tusen bare for å endre navnet i vognkortet, og det er bare starten. ”Bompengefinansiering” betyr det at for at ikke land som Albania skal bli lei seg over at vi har bedre veier enn de, skal det som bygges dermed betales, men ikke med oljepenger, men derimot av vi som kjører der fordi vi må.
Det neste ordet finner man som en gjenganger under ”utenriks og sikkerhetspolitikk” i de respektive programmer, nemlig ”et relevant og troverdig forsvar med satsing på Nordområdene”. Med dette menes følgende; legg ned mest mulig over en årrekke slik at vi utelukkende må belage oss på NATO dersom det blir krig, relevant betyr sikkert at politikerne kun vil at alle skal bo i Oslo, da Hæren knapt kan forsvare en bydel i nettopp Oslo. Satsing på Nordområdene er derimot et ord med to betydninger, dette betyr på den ene siden av strategiske anlegg som marinebasen Olavsvern ved Tromsø legges ned, men på den andre betyr dette også at viktige stabsfunksjoner flyttes fra Jåtta ved Stavanger til det områder en regner med at det kan bli konflikter, tilsvarende at brannvesenet legger ledelsen inn i et brannfarlig område. Justissektoren er også et spennende og relevant tema, her går ”forebyggende tiltak igjen”. Forebyggende tiltak er et penere ord for å ignorere situasjonen. Et par virkelige forbyggende tiltak kan være 1. synlig og tilstedeværende polit, 2. et straffessystem som BÅDE er allmenn- og individpreventivt. I realiteten kan dette også bety; sende mest mulig penger til andre land slik at de kan utdanne sine (ofte korrupte) politifolk, i håp om at de i naivitetens land kan stoppe kriminaliteten i disse landene før de kommer til Norge. Apropos å sende penger ut av landet, ”bistandsbudsjett” er også et begrep man kan undres på. Bistand er i utgangspunktet en god tanke, men realpolitisk betyr dette egentlig noe slik som at jo mer penger Norge gir til land og organisasjoner hist og her, jo mer håper våre egne politikere å få toppjobber hos de høye herrer i Brüssel og FN, med andre ord litt sånn som en slags pensjonssparing.

DØV SNØ!

Nok en -la oss misshagsytring- over mangfoldet i det norske kulturlivet rammer i dag: DØD SNØ! Filmen fikk i seg selv høyere score i Dagbladet enn i VG....og det burde sagt sitt, eller kanskje ikke så rart: kjente navn? sjekk. Bjørn Sundquist?sjekk. Nyskapende?sjekk, med andre ord de samme kriterene som sendte mannskiten Lønsj til himmels. OK, la oss gå gjennom manus, en gjeng med legestudenter skal på hyttetur, så dukker Bjørn Sundquist opp og forteller sannheten, før de en etter en blir drept av såkalte nazi-zombier, disse skal det forøvrig være en del av på de kanter av landet. Vel Bjørn Sundquist kunne kanskje heller oppsøkt de som har laget denne filmen på forhånd og fortalt de sannheten slik at de ikke hadde laget filmen i det hele tatt. I løpet av filmen har jeg avslørt så vel historiske som ornitologiske feil ved filmen:
1. Hvis det er en SS-bataljon som går igjen slik luemerket til übersturmzombien tilsier, hvorfor har de da ikke korrekt merking på hjelmene? Videre skulle de også hatt ørn på venstre arm, var dey Wehrmacht (hvor bl.a. Horst Tappert tjenestegjorde) hadde de hatt ørn på brystet.
2. Videre kommer den store ornitologiske feilen; det er påske, det er fjell, det er snø. Allikevel klarerer ei av de zombiforfulgte damene å finne et ravnereir med egg! Hallo? Egg i ei årstid hvor det ikke er mat for fuglene, og i allefall ikke nok til å få fugleunger.
Så var det selve filmen da. Vel har du sett klippene som har gått på TV har du egentlig sett alle; De drar til hytta, Bjørn Sundquist dukker opp, Jenny Skavlan har æsj-sex på dassen, zombiene kommer, alle dør. Vel alle filmer har sin høydare; denne filmens er den scena der det slaktes zombier med øks,spett og spade akkopagnert til Åge Aleksandersen. Nei, det har jeg sett før det også. Da jeg tjenestegjorde som MP-befal i Trøndelag hente det titt og ofte at det var slagsmål mellom norske ungdomer og ekte tyskere - særlig under NATO-øvelser- gjerne akkopagnert til Åge.
Spar penger, vil du se noe tilsvarende? Putt fingrene (evt en ørret) i en blender.

K##en står i Ecuador!

Jeg har over en viss tid hatt en viss glede av å følge med på visse episoder av en viss serie på en viss kanal; nemlig Den store reisen på NRK1.
Konseptet er genialt enkelt; plasser noen norske familier hos noen riktig så innfødte stammer i noen ganske så eksotiske land. Ja det er en viss glede å se norske familier som skal reise til et totalt ukjent sted troppe opp i jungler og savanner med særs praktiske innrettninger som trillekofferter og lavsko. La meg ta en ting først; jeg kommer aldri til å ta noen doktorgrad, nobelpris i kvantefysikk ei heller – dog mitt enkle sinn ville nok sagt meg følgende; skal du på ukjent sted i ukjente omgivelser så ville jeg i utgangspunktet ikke vært helt ukjent for å pakke litt mer la oss si operativt. Hvem er det som egentlig hadde stilt med trillebag om noen hadde sagt ”hei i morgen befinner du deg på et totalt ukjent sted – pakk hensiktsmessig”, snakker vi avtalt spill, eller var det faktisk slik at deltagerne var forespeilet fjorten dager i bargata på Rhodos?
Vel våre venner har kommet seg frem til sine stammer og moro begynner – vi forventer jo at de som kommer til Norge fra eksotiske himmelstrøk skal lære seg språket og tilpasse seg kulturen. Jeg kan jo forstå at noen er skeptiske til å gå med snurrebassen oppknyttet i en strikk i Amazonas – både av hensyn til utøy og slanger, men også at snurrebasser og stramme tråder ikke hører sammen ut fra våre skikker. Rikstrønderne som havnet på savannen med ekte afrikanere er litt mer skeptiske til å tilpasse seg skikker og tradisjoner, ja er det ikke sovefasilitetene så er det at de ikke vil smøre seg inn med oksefett. Ærlig talt – det er jo et eksotisk reiseprogram og ikke Villa Meduza mann har meldt seg på.
Uansett – har mann avlagt stammer visitt er det jo rett og rimelig at TV-kanaler i Afrika og Asia avlegger gjenvissitt ut fra samme forutsetninger. Noe sier meg Gudbrandsdalen eller Solør for den saks skyld.
Konseptet er genialt enkelt – og innebærer klær! Ja og rømmegrøt, dugelig med rømmegrøt.
Jeg ser det for meg; de kjente stammene N`Goffo, Ulum Okeke og Omin Hambe hentes på Gardermoen. Her fraktes de med hest og kjerre til Skjåk hvor alle går i bunad og på toppen av så vel det hele som stabburet sitter jaggu en og spiller hardingfele. Han heter Per og har byttet til seg ei fele for ei ku etter å ha gjort en dårlig handel med motsatt fortegn noe tidligere.
Og slik pågår det i seks uker i beste sendetid på TV; intrigene lar ikke vente på seg:
Hansen-stammen på Skalbukilen er selvsagt vonbrotne over at N`Goffofolket verken liker gjeddekaker, himkok eller ikke finner noe glede i Jularbo-festivalen på Järpliden for den saks skyld. For Okekefolket som har blitt plassert hos Skjåk-folket på ei sæter i Skjåk er heller ikke hverdagen lett; det tar på både å måtte leve med presset om å gå i bunad dagen langt samt at det er grenser for hvor delikat det er med rømmegrøt fire ganger om dagen særlig i slåttetida rundt St. hans. Ja også disse evinnelige potetene da, særlig med prim på toppen.
Og hva med folket til Omin Hambe? Noe særegent er det selvsagt med de ulike stammenes daglige gjøremål eks Gilje-stammen i Sirdal. Har selv båret vaskemaskin med en fyr fra Sumatra, bokstavelig talt. Jeg har båret en vaskemaskin med en fra Sumatra oppå så når Hambestammen settes til bingo, allsang og vedhugging er det duket for intrikate missforståelser.
Hva har så denne serien lært meg?
En ting må vel være at europeerne trolig valgte noe mer praktisk enn trillekoffert når de koloniserte fjerne himmelstrøk.

Piknik med døden - god gammel finkultur

Som kulturkjenner har jeg lært meg at det er de gamle perlene som gjelder - også når det gjelder film. For å skjønne hvorfor mye har gått galt i samfunnet er 1970-tallet en fin tid å fokusere på, det var nemlig da mange av de tullingene som i dag dikterer hva som er god smak var unge og utskjelte. I motsettning til i dag hvor de er gamle, forsofne og genierklærte - så sant de ikke utgir noe.
Perlen jeg sist så var Piknik med døden fra 1972; en film hvor fire menn med adkvat behåring og utseende skal padle ned ei elv som blir en foss (nei der røpet jeg mye av filmen). For den som liker banjo og innavl er dette filmen, for den som ikke liker ubehagelige hillbillier som får tenning av fyldige herremenn som kommer med grisehyl er det ikke.
Etter første banjo-treff padler våre venner nedover elva de skal padle nedover da treffer de to første to ubehagelige hillbillier og den ene av våre venner blir noget sår i stussen for å si det slik. Takket være en velrettet bueskudd tas den ene av dage, de gravlegger fyren og padler videre. Desverre brådør en i følget og de tror det er den andre onde hillbillien som har skutt han, etter en heisatur ned et fossestryk som koster de en kano begynner jakta på den onde hillibillien og de får tatt han elegant av dage. Problemet er bare da de finner liket av sin døde venn - som nå er ganske så død finner de ingen kulehull...whoops.
Etterhvert kommer de til sivilisasjonen hvor sheriffen savner en svoger som dro på jakt tre dager tidligere.
Dette er faktisk en film som var bra - men jeg revurderer nå planer om å padle kano i Nordmarka