Hull i vei og lommebok?

Si tallet 800 milliarder å se om du klarer å forestille deg noe som er så stort, under normale omstendigheter er dette ganske vanskelig, men nå har manifestasjonen på dette kommet. Dette er nemlig den samlede kostnaden på å få infrastrukturen her i landet opp på akseptabelt nivå etter årevis med parlamentarisk kiv og slendrian. Regnestykket som ble presentert blir enda mer absurd når jeg tenker på at jeg akkurat har lagt inn en giro til forfall i nettbanken, nærmere bestemt kroner 2790 i veiavgift. Nei, det blir ikke absurd, det blir bare for dumt; veiavgift skulle bety en fastsatt avgift å betale for å ferdes på norske veier – og veiene våre, vel kun Albania kan skilte med et enda mer råttent veinett. Hvor går avgiftspengene? Tydeligvis ikke til anstendige veier, de veiene som er av en viss standard er belagt med bompenger så det jeg betaler for å ferdes på veier i fedrelandet går med andre ord ikke til veier. Jeg har bil, jeg er med andre ord en melkeku for staten, ja vi skal tvinges over til kollektivtransport, men hvilken? Jernbanesystemet har i år 2010 havnet på bunnlinja når det gjelder punktlighet, pålitelighet og troverdighet for denne formen for kollektivtrafikk. Snøen kom, dermed var kaoset i gang, rettere sagt det allerede eksisterende kaoset knyttet til elendig infrastruktur og slitte togsett ble forsterket. Løsningen på denne problematikken skal løses snarlig, ja det har vi blitt lovet over generasjoner, men hvordan har ingen sagt noe opp. Nå har man derimot sett lyset i tunellen (i ordets rette forstand), det skal satses på høyhastighetstog mellom de store byene. Ikke noe galt i det, men de landene som kan skilte med den slags har også et eksisterende ordinært jernbanenett i tillegg, altså et system som er blitt vedlikehold over tid (les igjen; vedlikeholdt over tid). Det å snakke om å bygge høyhastighetstog i Norge når situasjonen er som den er ikke annet enn et lyskespark til de som dag etter dag venter på at toget skal komme, alternativt nok et luftslott som ender med en utredning til 50 millioner. Skal ikke oljepengene brukes til investeringer til fremtidige generasjoner? Hva med å begynne å ruste opp fedrelandet slik at ikke de fremtidige generasjoner må leve med et etterslep, som kanskje om 20 år er fordoblet og dermed heller måtte bruke oppsparingene sine på en total renovering? For å sette dette i et historisk perspektiv; da Norge var et av verdens fattigste land ble det bygget jernbane og veier, og i 1969 landet mennesket på månen, men i 2010 er det altså vanskelig å belage seg på jernbanen. Så får jeg belage meg på fortsatt å avgiftene stiger i takt med at veistandarden synker.