Politisk synonymordliste

Stortingsvalget 2009 står for døren, og de politiske partiene forsøker å overgå hverandre i et forsøk på å få akkurat min stemme for å sikre de nødvendige mandater. Ja det er faktisk ikke måte på hva de forsøker å overby hverandre med, men en ting er hva som sies/ skrives en annen ting er selvsagt hva de mener i praksis og ikke minst hvilke følger det får for meg og det. Et eksempel er ”høyhastighetsjernbane mellom storbyene”, dette kan ved første øyekast se ut som jernbane som går fort. I virkeligheten betyr dette at jernbanenettet over en årrekke har blitt forsømt og har forfalt slik at det ikke er mulig å belage seg på jernbanen i det daglige, ei heller at det kommer til å bli satset nevneverdig på det heller. Med andre ord; der de romerske senatorer lovet folket brød og sirkus for å avlede oppmerksomheten fra virkeligheten, bruker dagens politikere høyhastighetsjernbane for å ikke innrømme at det ikke kommer til å skje så mange forbedringer med NSB i de kommende år. Se for øvrig luftslott. En nærliggende problemstilling for oss som har innsett at overnevnte ikke er et alternativ nemlig veier og privatbilisme. Et synonym for dette kan en finne oss spesielt interesserte under ”Djevelens verk”. Med dette i bakhodet er det noen som kan stemme inn politikere som derimot tolker ”bil og vei” som ”melkeku”. Bil; må ha det – bare må ha det (fritt etter en Tinereklame) betyr at de av oss som sitter bak rattet fordi vi må, kan gjerne måtte betale fire-fem tusen bare for å endre navnet i vognkortet, og det er bare starten. ”Bompengefinansiering” betyr det at for at ikke land som Albania skal bli lei seg over at vi har bedre veier enn de, skal det som bygges dermed betales, men ikke med oljepenger, men derimot av vi som kjører der fordi vi må.
Det neste ordet finner man som en gjenganger under ”utenriks og sikkerhetspolitikk” i de respektive programmer, nemlig ”et relevant og troverdig forsvar med satsing på Nordområdene”. Med dette menes følgende; legg ned mest mulig over en årrekke slik at vi utelukkende må belage oss på NATO dersom det blir krig, relevant betyr sikkert at politikerne kun vil at alle skal bo i Oslo, da Hæren knapt kan forsvare en bydel i nettopp Oslo. Satsing på Nordområdene er derimot et ord med to betydninger, dette betyr på den ene siden av strategiske anlegg som marinebasen Olavsvern ved Tromsø legges ned, men på den andre betyr dette også at viktige stabsfunksjoner flyttes fra Jåtta ved Stavanger til det områder en regner med at det kan bli konflikter, tilsvarende at brannvesenet legger ledelsen inn i et brannfarlig område. Justissektoren er også et spennende og relevant tema, her går ”forebyggende tiltak igjen”. Forebyggende tiltak er et penere ord for å ignorere situasjonen. Et par virkelige forbyggende tiltak kan være 1. synlig og tilstedeværende polit, 2. et straffessystem som BÅDE er allmenn- og individpreventivt. I realiteten kan dette også bety; sende mest mulig penger til andre land slik at de kan utdanne sine (ofte korrupte) politifolk, i håp om at de i naivitetens land kan stoppe kriminaliteten i disse landene før de kommer til Norge. Apropos å sende penger ut av landet, ”bistandsbudsjett” er også et begrep man kan undres på. Bistand er i utgangspunktet en god tanke, men realpolitisk betyr dette egentlig noe slik som at jo mer penger Norge gir til land og organisasjoner hist og her, jo mer håper våre egne politikere å få toppjobber hos de høye herrer i Brüssel og FN, med andre ord litt sånn som en slags pensjonssparing.