Politisk korrekt selvhat

HVORFOR SKAL JEG FORNEKTE MEG SELV?
Med all fare for å bli stemplet som både det ene og det andre, fullt og helt vitende om eventuelle konsekvenser knyttet til jobb og studier er jeg også, men jeg skriver allikevel dette. Som en etnisk norsk middelklassemann begynner jeg å bli mektig lei av å bli tutet ørene fulle av diverese bedrevitere samt lese kronikker og innlegg om nær sagt hvor forsmedlig, navlebeskuende og irelevant norsk kultur og norsk kulturarv er i et flerkulturelt samfunn i en globalisert tidsalder.
Julaften 2007 kunne en lese betraktninger gjort av en amerikansk professor som etter å ha opplevd huldra i fossen ikke kunne skjønne hvor dette hørte hjemme i et flerkulturelt samfunn – ja det var tydeligvis sterk kost for en tilreisende å se en presentasjon av en norsk sagnfigur i nasjonalromatiske rammer. Norge som suveren stat er ikke gammel, men vår kultur og kulturarv er så. Det er et kjent faktum at en under nasjonasbyggigsprosessen for noen og hundre år siden benyttet seg av et hvert høvelig element fra en svunnen tid for å bygge opp under det norske. For noen og femti år siden ble tilsvarende nasjonsbyggingsprosesser gjort på ny – men da i land som hadde fått sin nyvunnede frihet etter å ha vært administrert som kolonier av europeiske stormakter. Med andre ord er det overhengende fare for at en møter den samme klisjeaktige nasjonsfremstillingen i andre land – men det er bare i Norge vi skal fornekte oss selv.
Begrepet nasjon er todelt, på den ene siden har en den såkalte flaggnasjonalisme hvor medlemskap i nasjonen er politisk betinget, denne formen for nasjonstankegang finner en i land som USA og Frankrike. Dennes motsats er den mer etnisk/kulturelt betingede nasjonastankegangen hvor en fødes inn i evt oppdras til å ta del.
17.mai som nasjonaldag feires som seg hør og bør med flagg og bunader barn og voksne fra ymse nasjonaliteter samles under samme flagg og bra er det. På den annen side; hvor langt stikker denne norskheten når alt kommer til alt? Folkedans og patriotisme har fått et noe uggent stempel vel og merke så sant det er etniske nordmenn som bedriver det. Den norske stat bevilger hvert år midler til å avvikle ulike flerkulturelle festivaler, til glede for de impliserte parter og overivrige sosialantropologer.
Det at rasisme og annen diskriminering er på agendaen er flott, men det at nå tjenesteforsømelser og forvaltningsvedtak automatisk skal rasismeforklares varsler om en total undergraving av sentrale rettsstatsprinsipper nemlig at noe så banalt at saken har to sider. Dette rasismekortet som trekkes i tide og utide vil på sikt medføre en total undergraving av den offentlige sektor – hvordan skal et vedtak fattes rasjonelt og forutsigbart dersom en vet at som en etnisk norsk tjenesteperson automatisk risikerere å rasismestemples ved et avslag?
For ikke å snakke om hvordan en ugjerning begått av en nordmann mot en farget skal forklares kollektivt ved å stemple alle nordmenn og etatar som rasister – men en ugjerning med motsatt fortegn skal individ- kultur- og aller helst årsaksforklares av type det er samfunnet sin skyld. Og hvilket samfunn? Det samfunnet jeg har betalt skatt til i en årrekke for å se skattepangene mine forsvinne i ordets rette forstand ut av landet for at Norge skal kjøpe seg god samvittighet for en urett vi ikke har begått?For all del jeg respekterer folks kulturer – men jeg krever også respekt for den kulturen som faktisk har bygget opp dette landet. Det kan ikke være slik at norsk kultur i større og større grad skal underordnes andre kulturer innen landets granser fordi det er politisk korrekt basert på den skumle kombinasjonen av sedvanlig norsk selvforakt. En selvforakt jeg ikke ønsker å ta del i, da får jeg heller være en klisjeaktig etnisk nordmann på langtur i marka – det er nemlig en del av det som er min kultur; og jeg er stolt av det!