Den globale løgnen

GLOBALISERING – EN LØGN!
Grensene blir av mindre betydning, kapitalen flyter fritt og industrien flytter hit og dit alt etter potensiell inntjeningsevne. Vi snakker om fenomenet globalisering, kloden er blitt ett marked, og alvorlige menn i dress og slips snakker med profitt i øynene om fordelene ved å flytte produksjonen til lavkostland. Jo da billigere produkter er sikkert fint det, bortsett fra at det har visse andre kostnader. La oss ta miljøet, et rett så hot tema i våre dager. Ja faktisk så viktig at vi med lukkede øyne kjøper klær som aldri før til en stadig billigere penge. På den annen side kaster vi klær som aldri før, og produksjonen? Vel den foregår i de berømmelige lavkostlandene. Altså de landene hvor det kan fremstilles billig bomull ved hjelp av sprøytemidler og rasering av økosystemer. Deretter fraktes herligheten til våre kvalmende markeder på den andre siden av kloden, før de i løpet av kort tid går i søpla for å bli metangass. Prisen på klær i Norge pr 2007 lå på samme nivå som i 1983, altså lønningene våre er gått opp, men prisene har gått ned. Jeg har ryggsekk fra Bergans laget i et Vietnam og min noenlunde bedre halvdel kjøpte seg et par bukser av samme merke, en viss skuffelse var det å melde da det viste seg at Bergans of Norway produserer den slags i Kina. Ut fra kvalitet og reallønninger burde det ikke være noe i veien for at personer med normal økonomi faktisk ville kunne kjøpt norskproduserte produkter med lang holdbarhet. Et annet aspekt er hva som er lavkostland, vel i land med fagforeninger og fri presse kan det ikke være enkelt å drive billig nok, slike friheter kan jo medføre økte lønninger, arbeidsmiljølover og presse som kan avdekke og lekke informasjon om de faktiske forhold. Vår eminente og virkelighetsfjerne venstreside er raskt på banen med å belyse menneskerettigheter hva angår land som USA og Israel, men forhold i land som Kina og Vietnam nevnes heller sjelden. Kina har jo blitt hele verdens fabrikk, landet som okkuperer Tibet og skyter opposisjonelle over en lav sko. Det ironiske er nå at dette landet har hele verdens samvittighet i et ballegrep – en legger seg vel ikke ut med verdens største marked. At på til skal det arrangeres OL i landet i 2008, med bakgrunn i dette ballegrepet er det vel heller da ikke rart at det faktisk stilles krav og en evt idrettsboikott av type Moskva 1980.
Globaliseringen brer seg, lufta er blitt mye bedre her i Norge de siste årene, kanskje ikke så rart det, tungindustri og smelteverk flagges ut. Norsk Hydro skal nå bygge et kjempeanlegg i Qatar for å komme nærmere markedene. Selskapet med den norske stat tungt i eierskapet skal med andre ord legge ned mer i Norge og heller etablere seg i et land med forbud mot fagforeninger (er ikke Arbeiderpartiet på lag med LO da?) samt ikke har ratifisert Kyoto-avtalen. Siste skudd på stammen av denne avsindige dobbeltmoralen så jeg på nyhetene i går 24.02.2008; en sementfabrikk i Tanzania hvor norske Norcem hadde sterke interesser hadde funnet seg noget godt til rette på jorda til noen lokale bønder.
Like dumt blir det her på berget når du faktisk ikke får kjøpt fersk fisk i Finnmark, havets gull sendes nemlig til Kina for å fileteres før den sendes tilbake til landet som engang var verdensledende på fiskeforedling.
Det sies at en ikke kan stanse denne trenden, men det var ingen som forutså Berlinmurens fall heller så inntil videre boikotter jeg fisk fra Findus og lar TV-skjermen forbli svart under OL i Peking. For øvrig; denne kortsiktige trenden vil snu – grunnet Kinas ettbarnspolitikk vil landet i løpet av noen år møte en massiv forgubbing og hvor skal en da flytte virksomhetene, jo der de hører hjemme, nemlig i sine respektive hjemland,