Fylkeskommunen - det fordyrende mellomledd

Sant og si hadde jeg sett frem til at regjeringen viste sin siste form for troverdighet ved å gå inn for regionreformen hvor fylkene erstattes av mer robuste regioner med økt myndighet, handlingsrom og reel makt. den gang ei.
Vi skal nå fortsatt basere oss på å være en enhetsstat hvor fylkeskommunen skal inngå som et fordyrende mellomledd uten annet ansvar enn å være en papirtiger, eller rettere sagt en politisk Teletubbie (altså en skapning hvis gjøren og laden best kan defineres som "den er").
En overgang til større regioner ville betydd en distriktspolitisk gavepakke ved at makt ble flyttet ut fra Oslo og ut til regionene. Slik det er pr dags dato ligger all reel makt i Norge innen en radius på ca 300 meter - skammelig lite med tanke at landet er ganske langt.
Dagens fylkesstruktur er bra som valgkrets, men fylkeskommunen som sådan har overlevd seg selv, dens gjøren og laden ligger i stor grad til tannhelse, videregående opplæring, en og annen vei og noen andre småting, samt et gedigent pengesluk - et fordyrende mellomledd; også for oss venlige borgere:
Som bosatt i Bærum hender det jeg må til Oslo - Oslo som sådan ligger ca 200 meter i luftlinje unna, men siden denne fylkesgrensa ligger der må jeg ha et kollektivkort som er 300 kroner dyrere nettopp pga ei fylkesgrense.
Med andre ord - dagens fylkesgrenser er i stor grad i utakt med folks bo- og arbeidssted.
En dag, en riktig så vakker dag, håper jeg å flytte hjem til Hedmark, men her merker en hvor papirtiger fylkeskommunen faktisk er, et fylkesting på Hamar er vel og bra, men distriktene som sådan blir daglig overkjørt av bestemmelser fra oslo sentrum - uten at fylkeskommunen har noe annet å si enn å følge opp og evt være en slags ankeinstans.
En overgang til regioner som et mellomnivå vil være en distriktspolitisk gavepakke; hver region kan fastsette eks veiavgifter, miljøtiltak, vern av natur, en helhetlig næringsutvikling basert på de respektive regioners komparative fortrinn. Lista kunne vært lengre - forhåpentligvis lengre enn fylkeskommunens levetid, men den gang ei.
Skal det være liv laga utenfor Oslo-regionen må makt spres ut i landet, og til de som mener Norge ikke er stort nok for den slags; hørt om Sveits , Belgia og Nederland?