Integrering - rasisme og diverse annet

I det nylig presenterte statsbudsjettet er det økte bevilgninger til integrering av bl.a. nyankommende asylsøkere. Integrering er i høyeste grad et politisk korrekt godord, men etter snart 40 år med innvandring fra ikke-vestlige land kan en spørre seg i hvilken grad vi kan snakke om integrering? For det første, dette er Norge – det burde de fleste ha fått med seg, men hvorfor er det barn som er født og oppvokst her i landet som faktisk ikke kan norsk. I drabantbyene rundt storbyene har det dannet seg parallelle samfunn hvor folk faktisk ikke trenger å lære seg et kløyva ord norsk gjennom hele livet. Dette burde vært løst på en enkel måte med krav om at ektefeller som hentes fra utlandet må gjenomgå obligatorisk kurs i norsk og samfunnsfag før det i det hele tatt er snakk om noen oppholdstillatelse og/eller økonomisk ytelser. Videre bør alle økonomiske ytelser til foreldre som sender barna til utlandet for ekteskap eller skolegang på såkalte madrasskoler miste barnetrygd og lignende.
Slike tiltak er visst vanskelig å få gjennomført, ja vi må jo ikke krenke og fornekte noen kulturer med unntak av vår egen. Snillister og andre tåkedotter snakker om at vi må forstå; forstå hva da? Bør for øvrig ikke våre egne feminister komme på banen i denne saken også? På Dagsrevyen for ikke lenge siden var saken at det var krefter som ønsket at det ble innført hijab for muslimske politikvinner; la meg ta det først som sist, dette er ikke en religiøs debatt – men hva har et religiøst hodeplagg i en etat som skal være nøytral å gjøre? Ei etnisk norsk dame som ble intervjuet syntes at dette var topp, men hun ville reagert negativt dersom en politibetjent hadde gått med et stort kors. Som sagt dette er ikke en religiøs debatt, men sistnevnte episode vitner en politisk korrekt egenkulturell selvforakt.
Fredag 10.oktober kunne en i VG lese om en annen side ved det flerkulturelle Norge; på en skole på Oslos østkant måtte klassens eneste ikke-muslim dusje i underbuksa slik de andre gjorde siden Adams drakt var uanstendig i dusjinga etter gym – ja vi må jo forstå. Forstå hva da? Jeg skal være enig om at fokus på kropp og sex har tatt helt av, men her snakker vi om grunnleggende hygiene i det mest naturlige som finnes; nemlig naken kropp. En annen sak; hvorfor snakker man til stadighet om minoriteteselever når minoriteten på enkelte skoler er de vi forventer skulle vært majoriteten på skoler i Norge?
Dette innlegget høres vel fordomsfullt ut, men det er vel strengt tatt snakk om å stille krav, stille krav om at personer av ikke-norsk opprinnelse skal la seg integrere i det norske samfunnet. Det kan vel ikke kalles rasistisk og fordomsfullt å reagere – som skattebetaler siden jeg var 18 – på at personer av eksotisk opphav viser seg og svindlet til seg millioner fra NAV med ikkeeksisterende barnebarn og bli lettere skeptisk. Særlig når vi vet at arbeidstakere gjennom flere år faktisk blir syke i sin kamp mot samme etaten for sine rettigheter.
Floskelen om det flerkulturelle samfunn egner seg godt til festtaler og blant overivrige sosialantropologer – men snakker vi om ett flerkulturelt samfunn, eller et samfunn bestående av etniske og kulturelle paralellsamfunn?
Så fort man tar opp denne tematikken anklages man for rasisme, jeg begynner nå forsåvidt å bli ganske så dritlei denne debatten.Det hele startet en varm dag i august 2007 i Sofienbergparken i Oslo, en viss Ali Farah ble slått ned og etter en feilvurdering fra ambulansepersonalet side var rasismedebatten i gang. Finansminister Kristin Halvorsen var bl.a. raskt ute og konkluderte med at dette ikke hadde skjedd en hvit mann i Frognerparken. Som en samfunnsengasjert borger begynte jeg etter hvert å stusse over saken, kunne virkelig ambulansepersonalet forlate en mann som lå slik vi har sett på det berømte bildet? Eller hadde saken en annen vinkling enn det som var ønsket at vi skulle tro? Etter hvert begynte en del andre forhold å komme til dagen, nok en gang var det en feilvurdering av ambulansepersonalet, men hvem hadde ikke blitt irritert av å bli pisset på. Videre kan en spørre seg om hvor kompetent den angivelige sykepleieren som var til stede var? Hvis det var slik at vedkommende hadde innstendig bedt om at han ble tatt med i ambulansen grunnet hodeskade, ja da kan en jo spørre seg om hvorfor han ikke ble lagt i et stabilt sideleie?
Gjerningsmannen som slo endte for øvrig opp som en notis landets aviser – det var nå ambulansepersonalet og Ullevål sykehus, ja hele det norske samfunnet som var den store satan. Den ene av de aktuelle sjåførene har vært ute i media med sin versjon av saken, en versjon vi tydeligvis ikke skulle høre, det at han av alle sine 10 000 oppdrag gjør en feil viste seg å ikke være rasistisk motivert – men en rekke omstendigheter vi kjenner som en fatalt dårlig dag på jobben. Uansett han skulle – og han skal fortsatt tas av Ali Farah og frøken Nordberg, hvilket som har ført til at jeg nå er ganske drittlei hele denne saken. Farhas siste stunt med bl.a. kronikk i avisa Ny Tid har blåst saken over til det usakelige. I den aktuelle kronikken kan en lese at det er angivelig Vesten og dermed Norges fortid som kolonimakter sin skyld, ja skyld i alt som er vondt her i verden, ja de fleste av oss etniske nordmenn er rasister med dårlige holdninger. Ja visst er rasisme en dårlig holdning – men nå legges saken slik frem at alle, også vi etniske nordmenn som støtter bl.a. presten Joseph Moibas kamp mot den rasismen han har opplevd han har opplevd på Oppdal. Tydeligvis er det forskjell på folk; Sofienbergsaken endte i masse sympati, kåring av ”årets nordmann” og det vil ingen ende ta. På Oppdal er det en prest, opprinnelig fra Afrika en plass, som utsettes for de grøvste fordommer – uten at de samme ”anti-rasistene” kommer med et kløyva ord.
Rett skal være rett – jeg er nå drittlei hele Sofienbergsaken , heksejakta mot ambulansesjåførene må ta slutt. For å si det ganske enkelt med et eksempel; det første de gjorde etter at de menneskefiendtlige apartheidsystemet i Sør-Afrika gikk over til historiens skraphaug var å starte arbeidet med forsoning mellom alle partene hvor både tidligere makthavere og de undertrykte var med. Duoen Farah og Nordbergs engasjement virker nå totalt mot sin hensikt.