RETTSSTAT FOR FALL?
Vi kan til stadighet lese om den ene grove saken etter den andre – for å gjøre en ting klart; media er ikke den kanalen jeg har største tiltro til, særlig ikke om de sitter i Akersgata, men måten media vinkler hendelser på kan virke som om feilen ligger hos Politiet, våre eminente politikere svarer med ordet tiltak, og en eller annen forsvarsadvokat går som regel i bresjen og avfeier hele saken som storm i et vannglass.
Forsvarsadvokaten har på sin side en jobb å gjøre; i en rettsstat har enhver tiltalt krav på en rettferdig behandling, dette er et av fundamentene ved rettstaten. Saken har jo to sider – men når de grøvste forbrytelser nærmest bagateliseres og ofrene henges ut de virkelige skurkene av denne yrkesgruppa. Grove volds- , vinnings- og narkotikasaker har dessverre blitt en del av hverdagen her i landet, men med strafferammer som nærmest viser forakt for de skadelidende og bedrevitere knyttet til den politiske venstreside som nærmest gir de tiltalte status som ofre er det spørsmål om hvor lang tid det vil ta før tanken om rettferdighet undergraves. Det snakkes i store ord og flotte taler om såkalte forbyggende tiltak, hva disse er i praksis er det derimot få konkrete punkter om.
Forebyggende tiltak slik jeg ser det dreier seg i første rekke om et synlig, tilstedeværende og serviceinnstilt politi. Dette vil være på å gi innbyggerne en følelse av trygghet; de vet at dette er politibetjenter en ikke trenger å være redd for å spørre, men samtidig vet en at hvis noe skulle skje så er Politiet tilstede for å komme til unnsetning. Samtidig må det også være slik at det ikke nødvendigvis er Politiets skyld at noen blir pågrepet slik saker ofte fremstilles – tross alt så ligger det noe i ordene om at forbrytelser ikke lønner seg.
En annen side er selve retts- og fengselsvesenet, det skal naturlig nok være et fornuftig forhold mellom handling og reaksjon, men det virker nå som de gamle prinsippene om at straffen skal ha en allmenn- og individpreventiv virkning (hvilket som skal være forebyggende i seg selv) nærmest er glemt.
I Norge oppnår en faktisk strafferabatt, hvilket som strider mot enhver følelse av rettferdighet, og ikke minst enkel matematikk…men vi er nå engang verdens samvittighet og soningskøen blir vel ikke akkurat kortere av at vi nå importerer krigsforbrytere for å sone her i landet.
Med tanke på soningskøen må det etableres nye fengsler, dette også av hensyn til den dømte som må få påbegynt soningen så fort som mulig. Her kan en del av Forsvarets anlegg (som nå selges til høystbydende) benyttes, eksempelvis de gamle kystfortene som både har infrastruktur, men også egnet beliggenhet.
Når det er snakk om kanskje to års fengsel for groteske overgrep mot uskyldige kan dette medføre at personer tilknyttet offeret ønsker å ta loven i egne hender og dermed opptre som politi, dommer og i verste fall bøddel på egen hånd.
Det er på tide at ansvarlige personer i den lovgivende forsamling; Stortinget som faktisk kan bruke litt penger her i landet også, rettsstatens legitimitet i stor grad hviler på den alminnelige borgers rettsoppfatning!